Torsdagsklubben - Kapittel 7, del 1

En dame eller en type

Der objektivifiseringen av det annet kjønn (uansett hvilket) tas helt ut.

”Det var lettere før” sa Karsten ”du fant en jente, forlovet deg, giftet deg, hadde sex, fikk barn, levde sammen resten av livet i ekteskaplig sølibat. Nå er det et helsikes stress med å finne noen, bli kjent med hverandre, bli forelsket, lære hverandre å kjenne seksuelt, slå opp etter å ha lært hverandre å kjenne, finne en ny, bli kjent, forelske seg, ha sex, slå opp, og så om att att igjen, ikke sant?”
Thomas lurte på hva slags jenter Djevel-Karsten egentlig traff.
”Jeg liker seriemonogamiet, det gir litt variasjon.”
”Seriebigamiet er heller ikke å forakte, det er greit med litt overlapping, for liksom å sammenlikne litt gode og dårlige sider med den gamle og den nye.” sa Pål
”Skjerp deg,” sa Thomas ”du er så sosialt unøyaktig at en eller annen dag kommer det der til å ramle sammen over hodet ditt. Ikke spør meg om hjelp, jeg har tenkt å være med å rase.”
”Det er Amor som har oppgradert” ga Petter til beste.
”Hva mener du?” spurte Pål ”Hvem eller hva er Amor og hva har det oppgradert?”
”Amor, Cupido, kjærlighetsguden” Thomas forklarte
”Pøh, Cupido er et pornoblad, det vet jeg. Ikke så bra som Men Only, men helt greit liksom.”
Thomas hevet et øyenbryn, men lot det bli med det. Porno var vel obligatorisk i rørleggervikarbransjen.
Petter fortsatte der han hadde blitt avbrutt.
”Dere husker, unntatt Pål, selvsagt, at Amor drev og flakset rundt naken med englevinger og pil og bue?”
Generell nikking
”Vel, min teori er at han har oppgradert. I og med den teknologske utvikling, så har selvsagt fått for eksempel maskinpistol og automatvåpen. De skyter oftere, så han treffer flere, og er mer treffsikre på lengre avstand. Derfor forelsker folk seg oftere, men ettersom kulene er mindre enn pilene, varer det kortere. Derfor får vi alle skilsmissene og seriemo… seriebi…vel flere er sammen med flere over tid, dere skjønner hva jeg mener. Men, de nye våpnene er også så kraftige at kuler av og til kommer på avveie. Derfor får vi homofili og menage a trois og sånt.”
”Menasjatroa?” Pål var ikke stødig i fransk
”Trekant!”
”Åhhh”
”Dere forstår hva jeg mener?” Avsluttet Petter foreløpig
Nei og ja, som så ofte var tilfellet med Petters teorier. Alle lo hjertelig.
Thomas tørket lattertårer fra øyekroken og sa ”Vel, det er bra han ikke har tatt i bruk masseødeleggelsesvåpen, ellers hadde vel Bush og Blair vært etter ham også!”
”Ja det er det du tror, det. Min teori er at han HAR masseødeleggelsesvåpen, og at han har brukt dem, men ikke tør lenger. De er alt for unøyaktige. Bare tenk etter. Hele Flower Power, Peace and Love saken i 68-69. Jeg tror det var en av Amors prøvesprengningener som kom ut av kontroll i San Fransisco.området. Vi har slitt med ettervirkningen siden. Bare se på antallet homofile i San Fransisco målt mot resten av verden. Jeg tror de andre gudene har tvunget ham til å slutte med prøvesprengningene etter det.”
Alle sammen satt målløse og bare stirret på Petter. Det vanvittige var at han fikk alt til å høres helt logisk ut selv om det var det verste sprøyt noen hadde servert på lenge.
Fortryllelsen ble brutt av Ingrid som hadde kommet til og bare hørt siste delen av monologen. Hun smelte en sammenrullet avis i hodet på Petter og ropte ”Det finnes bare EN Gud!”
Alle sammen brøt sammen i latter. Thomas klappet Petter på kinnet, pekte på munnen hans og sa ”En ting er i alle fall sikkert, det er et skikkelig mase-ødeleggelsesvåpen du har der. Jeg tror du kunne gjøre karriere som stand-up komiker.”
”Jada, jada,” Petter smilte litt brydd
”Men seriøst,” Thomas fortsatte ”har det ikke slått dere at vi er attraktive, smarte mennesker i vår beste alder, noen av oss har til og med fast jobb. Men, det er noe som mangler!”
”Hva da?” spurte Petter
”Kvinnfolk!” sa Pål ”Dette stedet har altfor få, selvfølgelig, Christine J. teller jo for to, men likevel.”
”Jeg skjønner ikke hva dere ser i den dama!” Ingrid småfurtet
”Hun er…” startet Pål
”..sjarmerende..” skjøt Petter inn
”…sexy..” fortsatte Pål
”…fantastisk stemme og hår…” ga Thomas til beste
”…she rocks!” Djevel Karsten pekefingre og lillefingre pekte mot taket.
”GREIT! Det holder. Jeg fisket bare etter et kompliment, OK?” Ingrid tok poenget. Hun hadde hatt sex med to av guttene rundt bordet, så hun kunne ikke være helt bort i natten, eller? Hun syntes bare Christine J. tok litt mye plass i verden, liksom.
”Vel, du tar poenget, vi trenger mer babes..” Pål forsøkte å forklare hva Thomas mente
”Hrm!” Ingrid hørtes ut som hun hadde fått noe i halsen
”..eller helkristne hunke-typer som digger Rune Larsen, ten sing og sex før ekteskapet. Du kan forresten få lov til å satse på babes du også, Ingrid, vi har ingen fordommer der…”
Ingrid fikk hosterie med øl i munnvikene og sprutet øl over Christine J. som kom med ny forsyning. Det føltes veldig verdt det. ”Pass opp litt, da!” sa Christine.
”Det jeg mente,” Thomas følte behov for å rette litt på inntrykket, ”var at det er på tide vi finner noen kjærester….”
Pål så ut som han skulle ytre noe, men Thomas kom ham i forkjøpet ”…som varer lenger enn to uker, som vi faktisk er forelsket i, og som ikke blir dumpet som en pose med matrester i en søppelkvern!”
”Ok, Ok, ingen grunn til å bli så sabla teknisk med det hele, da.” Pål resignerte.
Djevel-Karsten brøt inn ”Dette høres fryktelig ut som et nytt veddemål,” Petter fikk ølen i halsen, Karsten fortsatte ”noe som jeg ikke tror er noen veeeeldig god ide etter erfaringene med sist gang vi gjorde det.”
De husket alle Petters teoretisk korrekte sjekking av Christine J, alle fikk en noe bekymret mine, og Petter tok seg uforvarende i skrittet med et ansikt vridd i en uforvarende smertefull grimase. Han husket litt for godt.
”Nei, ikke noe veddemål, ingen ting slikt, kjærlighetslivet er ikke noe å vedde over, eller å leve ut på tv, eller på video.”
Det rykket litt i Pål men han sa ingen ting. Den videoen var en ting mellom ham, Lene…og et par av hans beste venner som hadde fått sett den på hjemmekinoanlegget hans en fuktig kveld.
”Det jeg mener, er at våre eskapader på kjærlighetsfronten det siste, vel de par siste årene, faktisk, har vært til å grine av.”
”HEI!” sa både Pål og Ingrid i kor
”Ja, til å grine av, ikke det at det ikke har vært godt fra tid til annen,” han tok seg litt inn igjen, ”men la oss se det i øynene, selv om Ingrid har hatt sex med både meg og Pål, så selv om det var godt, så ble det liksom ikke noe av den annet en et vennskapsknull”
”HEI!” to glass kom flygende mot Thomas og traff ham i hodet. Heldigvis var de tomme og av plast, så han fortsatte.
”Vi kjenner alle til Petters aborterte forsøk på å få tak i Christine J., selv om det faktisk var det nærmeste noen har kommet, så var det patetisk å ramle ut av vinduet.”
”HEI!” det var bare Pål som ropte, Petter trakk på skuldrene og sa ”Han har jo rett.”
Thomas fortsatte ”Selv har jeg vært like patetisk som resten, kanskje med unntak av Djevel-Karsten her, som vi per i dag ikke en gang vet om er hetero eller homo!”
”HEI!” Ingrid reagerte, men Karsten bare løftet hendene for å signalisere ”Whatever” ”Det er ikke så lett,” sa han ”I mine kretser bruker både gutter og jenter nagler og øyenskygge, og alle har langt svart hår. Det er ikke så lett å se forskjell.”
Et øyeblikk stirret alle på ham i noe som kunne ha vært pinlig taushet om ikke de alle hadde vært temmelig pinlig berørt allerede av Thomas sin enetale. Thomas ristet det av seg, ”Uansett, vi respekterer begge retninger. Poenget er at vi bør sørge for å få oss en dame eller en type snart, før det gror mose på tissefantene våre, uansett om de peker utover eller innover, Ingrid.”
Ingrid fikk ikke frem et ”HEI!” men stotret frem et ”Unnskyld?”
”Ok, det holder, Thom-arse, vi har tatt poenget, men hva så, det kan jo hende vi trives med livet som det er og en og annen babe innimellom, eller ikke noe i det hele tatt som gutta her. Ingrid her er jo kristen, hun skulle ikke en gang tenke på sex før ekteskapet.”
Ingrid slo Pål i hodet med flat hånd. Pål hadde nettopp overbevist henne om at det kanskje var et poeng i å lytte til Thomas.
Djevel-Karsten lyttet allerede intenst. Hans egen seksuelle legning var nå så sin sak, men han savnet noen å dele tunge-piercing med. Han klødde seg litt i bolten over øyet og hørte etter.
Petter var allerede fascinert av den vendingen samtalen hadde tatt. Dette kunne bli et nytt kappittel i hans bok med sjekkeoppskrifter. Dessuten, dersom dette endte med å bli en slags konkurranse, hadde han i alle fall et sterkere teoretisk grunnlag enn de andre. Inne i hodet sitt var han allerede begynt å legge prosjektplaner i gant-diagram, og tegne kurver over mulige utfall.
Ingrid var svært skeptisk til retningen dette beveget seg. Hun syntes dette gikk mot nok et ”prosjekt”. Det hadde ikke vært en udelt glede å være med på andre av gjengens prosjekter som ”Aksjon mot kommersiallisert jul”, ”Sjekk opp Christine J.” og ”Mindre regn”. De kom alltid ned på beina, vel stort sett alltid, men der var også mye smerte og slit underveis. Men, hun savnet en kjæreste, det hadde Thomas rett i. Hun hadde forsøkt med Pål, og nesten forsøkt med Thomas. kanskje hun skulle fortsette runden med Karsten eller Petter. Djevel Karsten som var mot alt hun var for og holdt hellig, Petter som etter det hun kunne se også hadde et teorietisk forhold til personlig hygiene.
”Urgh, nei!” tekte hun høyt
”Hva?” sa Thomas
”Ingenting! Fortsett!”
”Eh, javel, vel, jeg tenkte at vi kan få til hva vi vil, bare vi solidarisk jobber sammen om det.”
”Solidaritet, ja, var ikke det en polsk fagbevegelse en gang i tiden?” Petter børstet støv av noen små grå som ikke hadde vært aktive på veldig lenge.
”Ok, glem de store ordene, det jeg mener er at dersom vi jobber sammen, kan vi klare å skaffe oss kjærester. Med Petters teoretiske styrke, Ingrids utseende, Påls uforskammethet, min sjarm og Karstens…vel ikke vet jeg hva, så bør vi klare å stable på bena kjærester eller i det minste dater til sommerfesten om to uker.”
”Hold an litt i bakkene der. Skal vi sette i gang nok et ”prosjekt”, har ikke vi gått på trynet nok med prosjektene våre i det siste?” Ingrid hadde funnet ut at hun måtte si i fra.
”Ja utenom det, vil jeg bare si at kjærlighet kanskje ikke er det området hvor solidaritet og sjekkesamarbeid er det mest fruktbare. Jeg tror vi bør gå for litt sunn konkurranse her.” Djevel-Karsten var ikke solidarisk innstilt. ”Jeg foreslår en liten konkurranse. Alle må klare å skaffe en date til sommerfesten. Vi snakker selvfølgelig her om en virkelig date, det må være en skikkelig date med en du kunne tenke deg å starte et forhold med.”
”Men…” Thomas ville forsøke å forsvare solidaritetsalternativet, men fallt igjennom og ble avbrutt rått og brutalt av Karsten
”Zip it! Her blir det konkurranseutsetting.”
”Men…”
”Zip it, sa jeg” Karsten hadde definitivt tatt på seg bestemt og sta-kappen
”Ok, da, konkurranse!”
”HEI!” tre stemmer protesterte relativt uartikulert.
”Å, kutt ut, Pål, du er med på hva som helst som smaker av konkurranse, Petter, du var med på det vanvittige veddemålet om Christine J., og Ingrid, du vet hvordan dette går, du knurrer en stund, og så er du med likevel. Kutt ut, dere vet at dere blir med, og dessuten så vet dere at Thomas har rett, vi hadde virkelig hatt godt av en dame…eller en type. Vi er egentlig ganske desperate, der kan vel også merke hvordan panikken stiger og standardene synker for hver uke. Jenter jeg ikke kastet et blikk på tidligere, er nå plutselig interessante likevel. Vi trenger en klar utfordring. Jeg er med.”.
”Tja…” Petter stusset litt
”…vi er vel…” Ingrid var på gli
”…med, da!” Pål var klar for konkurranse, og trakk de andre to med seg, mer eller mindre frivillig.
”Godt, det vi trenger nå, er en kopi av Petters liste med sjekktriks.” Karsten trengte hjelp.
”Hva, de er jo mine!” Petter var ikke klar til å dele
”Solidaritet, Petter, vi trenger all den hjelpen vi kan få” Thomas trengte også hjelp.
”Hrmf, jeg trodde det skulle være konkurranse…” han fisket frem en kopi av sjekketrikslisten og ga den til Karsten. Karsten gikk over til Bjørn Kåre og fikk tatt fire kopier. Han delte dem ut til hele gjengen.
”Ok, folkens her er tipslisten, så konkurransen gjelder å få en skikkelig date til sommerfesten. De som ikke klarer det må leve med skammen i evig tid, i alle fall til over sommerfesten, vi andre soler oss i glansen og æren.”
”Vel talt o beelzeebubs rocke-representant.” Thomas støttet Karsten med en skål.
Etter skålingen ble de sittende og se litt ut i luften. Det var lettere sagt enn gjort å finne seg en date. I alle fall om det skulle være mer enn en en-kvelds eskorteavtale, som du ikke skule betale for. Alle tenkte intenst på hvem de kunne be ut. Pål tok opp sin ”svarte bok” som var blå, og begynte å krysse ut nedover. Han mumlet for seg selv.
”Lise, nei, tror nok ikke det, Beate, nei, hun la igjen feil telefonnummer med vilje, Marie, nei, med mindre han skulle ha med en gaffeltruck, Jenni, nei, hun hadde ikke tatt dumpingen rett foran alle vennene hans så greit, Trine, nei ikke med mindre han fikk med seg en to-tre psykiatre og en bøtte med happy-piller, Ingvild….nei, det ville være urettferdig konkurranse. Dessuten var han over halleluja-babes.”

Var det vanskelig for Pål, var det kanskje enda vanskeligere for den teoretisk anlagte del av gjengen. Petter var fullstendig i villrede. Historien med Christine hadde være et greit eksperiment, med klare mål og definerte roller. Når han nå måtte finne en jente helt på egenhånd, uten hjelp, så ble det bare litt for mye. Hodet hans gikk litt varmt av frustrasjon. Han forsøkte å kjøle det ned med øl, men det ble ikke noe bedre. Han fortsatte likevel.

Karsten tok det helt med ro. Dette var ikke noe problem. Han hadde troen. I bakhodet lurte en liten stemme, en liten mental dverg som skrek høyt om at han ikke hadde vært i nærheten av en date på fire år. Han ignorerte den mentale dvergen, og forsøkte å legge noen strategier.

Ingvild lurte på hvordan hun hadde vært så innmari kørka at hun hadde sagt ja til å være med på dette. Greit nok, en type for en natt var ikke noe problem, men det var ikke helt hennes greie. Å finne en som hun kunne invitere som ledsager til sommerfesten var verre. Det virket så….offisielt, liksom.

Thomas følte seg utrolig ensom akkurat nå. Han hadde ikke snøring på hvordan han skulle håndtere dette. Han var ikke så seriesjekkete av seg som Pål. Det var egentlig bare en jente, og hun hadde han siklet over, vel ikke akkurat siklet men uansett, i over ett år nå. Det var bare det at hun….vel hun var en nøtt. Han stubbelerte videre, det måtte jo være mulig på en eller annen måte. Kanskje…nei….eller…nei….men, jo….nei…tankene og ideene fløy frem og tilbake inne i hodet hans. Ingen av dem virket særlig fruktare.

Pål begynte å ringe ned listen sin av gamle bekjente som ikke var fullstendig gale og innlagt å psykiatrisk poliklinikk eller hadde lyst til å skyte ham eller begge deler. Mobiltelefon var en praktisk ting, men han hadde ikke særlig hell med seg. Han kom enten tilubrukt nummer eller fikk slengt røret på før han fikk inn noe mer en ”Hei, det er Pål!” Han begynte å ane at dette kunnen bli en utfordring. Hva var det med disse jentene? Han kunne jo ikke noe for det. Han måtte jo være ærlig og dumpe dem når han ikke ville ha dem lenger. De burde takket ham for at han var så ærlig. Men, nei, jentene så visst dette annerledes på en helt urimelig måte.

Ingvild lurte på hvordan hun skulle få til dette uten å gå fullstendig på tvers av alle sine religiøse prisniper. Vel egentlig var de ikke så mange, og egentlig var det ikke prinsipper, mer retningslinjer, og hun hadde brutt de fleste fra før. Gud ville sikkert se i nåde til henne og skjønne at dette var noe hun måtte gjøre. Hun måtte i alle fall klare det bedre og fortere en guttene. Hun var ikke så redd for konkurransen egentlig. Det var bare Pål hun levnet noen sjanse. De andre var liksom litt for snille. Ok som venner, men ikke rå og rufsetufs og drittsekk nok til å sjekke noen opp, liksom. Selv Petters evinnelige teorier sa jo at det var dritsekkene som fik damen, eller i hennes tilfelle, bimboene som fikk typene. Hun var kanskje ikke så mye til bimbo, men guttene var desto mindre drittsekkaktig.

Petter slet selv etter ølnedkjølingen. Han forsøkte å se seg systematisk rundt etter mulige kandidater. Nei, for stygg, nei for pen, tør ikke, nei, for skitten, nei for snobbete. Han innså raskt at ikke kjente han noen som kunne være aktuelle, og ikke visste han hvor eller hvordan han skulle finne noen andre. Mens Karsten sloss med sine mentale dverger, fant Petter ut at det var best å gjøre dette på en måte han kunne. Organisert, i ro og fred med tid til refleksjon, kort sagt Elektronisk. Han gikk hjem til datamaskinen.


to be continued...